Oppdatert 2 juni 2003

Bredbånd eller bare bredt bånd?

Forutsetningen for at konvergensen mellom media, tele og datateknologien skal lykkes, er at vi får raskere linjer mellom oss. Fiberoptiske kabler har kapasitet til å gjøre dette mulig, men svært mye ressursser brukes til å forske på andre løsninger også. En skjematisk oversikt over mulighetene kan se slik ut:

  Type: Hastighet: Anvendelighet:
Bredbånd: WLan 11-70Mbps Surfing, levende bilder
Ethernet 10-100Mbps Surfing, levende bilder
VDSL 25-50Mbps Surfing, levende bilder
       
Mellombånd:
"Bredt bånd"
Kabelmodem 300-700Kpbs Surfing, filoverføring, småfilmer
ADSL 384-2.000Kbps Surfing, filoverføring, småfilmer
       
Smalbånd:
"Helt bånn"
Modem 28.8Kbs; 33,6Kbps; 56Kbps Enkel surfing.
ISDN 64 - 128 Kbps Enkel surfing, filoverføring
       
Mobil: WAP 9,6Kbps Ingenting?
GPRS 19,8-48,8Kbps E-post, lokaliseringstjenester
UMTS 384-1.000Kbps Bredbåndstjenester m/små bilder

Bredbånd

Bredbånd har vært teleselskapenes melkeku i mange år. Da ISDN ble lansert hevdet vittige tunger at forkortelsen sto for "I Smell Dollars Now" etter å ha sett på prislappen. Først med begrepet "Fiber to the curb" eller "fiber til gatehjørnet" dukket det opp en helt reell konkurrent til Telenors fastlinjer til en pris som var realistisk for mindre bedrifter og private brukere.

Stadig flere tilbydere kan selge tilkobling via fiberoptiske nett. Da får hver abonnent en dedikert Ethernett-linje på 10Mbps eller mer inn til serveren for det lokale nettet. (Ut derfra til internett er hastigheten avhengig av hvilket abonnement man har tegnet.) Den høye hastigheten lokalt åpner for en rekke tjenester som kabel-tv, video-on-demand og telefoni i tillegg til internettforbindelse. Hva som skal til for å trekke kunder til et slikt nett henger sammen med disse tjenestene; er produktet unikt nok til at folk velger denne tilknytningen fremfor tradisjonelt kabel-tv, parabol og xdsl-tilkoblinger?

Bredt bånd

Kabelmodem og ADSL er ikke bredbånd, selv om Telenor og den svenske forbrukerombudsmannen mener noe annet. Formelt sett betyr bredbånd å "overføre mange datakanaler samtidig, ved hjelp av såkalt Frequency Division Multiplexing." (Mitt Dataleksikon, IDG Books) En mer praktisk definisjon av bredbånd er at dette kan gi oss andre tjenester enn det vi har i dag. Levende bilder på full skjerm og to-veis bildetelefoni uten hakk og rykk er eksempler. "Mellombånd" gir oss bare mer av det samme som nå, bare med mindre ventetid.

Helt bånn...

Det første modemet jeg brukte hadde den utrolige hastigheten på 2.400bps, og opplevelsen av å se xmodem-protokollen laste ned dokumenter fra BBS'ene var fenomenal. Året var 1988, og det at jeg kunne legge inn et spørsmål på en diskusjonsliste på Thunderball Cave på kvelden og kunne hente ned et svar fra USA dagen etter imponerte ikke bare meg, men elevene mine også. Men når jeg begynte med e-post og nettsider i 1994 var det over og ut med de gamle modemene. Etter en tur til Los Angeles ble det en rafft 28.800-modem som gjorde vei i vellinga. Takket være greie arbeidsplasser med gode nettlinjer gikk det mange år før jeg måtte oppgradere linjene hjemme. Men spranget til ADSL på 702Kbps var ubeskrivelig, og preger nok holdningene mine til modem- og ISDN-hastigheter. Ikke minst fordi jeg har holdt på en stund med streaming media. Da er "smalbånd" ubrukelig; skal disse nye teknologiene fungere krever det bredbånd.

Trådløst internett
eller hvor ble det av UMTS?

Mobilt internett stiller andre krav, ikke minst fordi skjermene på enhetene er så små at det kan overføres meningsfylt informasjon på begrenset båndbredde. Men UMTS (Universellt Mobil Telefon System) forsvant inn i tåka som ett av de siste ofrene for dot.com-hypen. Med de prisene teleoperatørene betalte for å få lov til å drive UMTS-nett må hver bruker benytte tjenester for 7-800 kr pr måned for at det skal gå rundt. Kostnadene som følge av den totale hypen er så store at vi neppe kommer til å se praktiske løsninger basert på denne ellers så utmerkede teknologien.

Mens Dot.Konk-folkene slikker sine sår seiler en ny teknologi opp som alternativ for telefoniløsninger. WLAN har vi allerede hatt i flere år (det er bare helt konge å ligge i hengekøya utenfor huset og surfe trådløst...). De første protokollene gir en hastighet på 11Mbps, men med begrenset rekkevidde. Ca 50m innendørs, og et par hundre utendørs avhengig av hus, vegger, topografi, vær og føreforhold. Nyere versjoner går opp i 22Mbps med tilsvarende rekkevidde, og neste generasjon snakker om hastigheter opp mot 50Mbps.

Når utfordringene med fordeling av frekvenser for radiolinker er løst, vil vi kunne bruke WLAN-teknologi hvor basestasjonene gir en rekkevidde på opptil 50km med en hastighet på inntil 70Mbps. IEEE WLAN 802.16a eller WiMAX kan bli en av de teknologiene som gjør den trådløse tilgangen til nettbaserte tjenester mulig. En klar fordel med WLAN er at enhetene koster lite; man kan sette opp et trådløst nett for under kr 2.000 allerede i dag. (Ethernett-kort kostet over kr 10.000 i 1987; nå får du et greit kort til 2-300.) Selv om alle innovatører må leve med introduksjonspriser som ligger høyt over normalprisene som folk flest betaler et halvt til ett år senere, kommer denne teknologien til å gjøre så mange tjenester mulig at den kommer til å ta av ganske fort.

Duppedittene?

Hva slags utstyr skal til for å bruke denne teknologien? Min drøm er en enhet som først og fremst er en telefon med kalender og adresselister, med diktatfunksjoner, fotografering, videokamera og fritt valg av oppkoblingstype som GSM, UMTS, IRda, WLAN, Bluetooth og nyere teknologier. Da skal jeg kunne bruke den til svært mange gamle og nye tjenester.

webmaster@seselv.no